Smilet du har nå, er mye bedre enn du tror

Jeg vet at bildene er av dårlig kvalitet, at de ikke er riktig plassert, og at vinkelen er en katastrofe. De ble ikke tatt for å reklamere for klinikken eller tennene; de ble tatt som en del av arbeidsprosessen.

▫️Og ærlig talt, jeg kom over et bilde av tennene før arbeidet, og blant 40 000 bilder på telefonen min tok jeg meg bryet med å finne dette også, som omtrent viser hvordan det ble til slutt. Og jeg ville vise deg: uansett hvor kritisk du synes situasjonen i munnen din er, har tannmedisinen som vitenskap kommet så langt at det aldri er så ille som hvor bra det kan gjøres til slutt. Slik at du ender opp begeistret over funksjonen, fastheten og estetikken.

▫️Begynn med hvor mange vakre tenner du ser rundt deg. Hvite, skinnende, glamorøse…. og du spør deg ikke hva som ligger under, eller hvilket triks tannlegen brukte for å få dem til å ta pusten fra deg. Det ligger i vår natur å tro at vi er de verste og de eneste; skam og skyld følger uløselig med, vi faller inn i depressive tilstander, vi utsetter timer hos tannlegen, vi går rundt med livet snudd på hodet. Hvorfor? Fordi vi tror at andre har det bedre og vi er redde for å bli dømt. Så det er lettere for oss å gjemme oss, å holde hånden foran munnen, eller ikke smile i det hele tatt.

▫️Og dette er laaangt fra den vanskeligste situasjonen jeg har kommet over; faktisk er det ikke engang så ille, det er bare du som tror det, og du bruker det feilaktig som en brems på livet ditt.

▫️ For å si det som det er…. Jeg synes virkelig synd på deg når du sitter i stolen full av skam og frykt for hva jeg mener. Min mening, eller noen andres, burde være så uviktig for deg; det eneste du trenger å fokusere på da, er deg selv og din store beslutning om å gjøre noe enormt for helsen din, selvtilliten din, smilet ditt som den raskest virkende medisinen, for livskvaliteten din og gleden til alle som bryr seg om deg.

▫️Forresten, hvis du virkelig vil vite hvordan jeg føler det når jeg ser en forsømt eller vanskelig situasjon i en pasients munn… nei, jeg dømmer ikke. Jeg kan se tusen grunner som førte deg dit, og hver eneste av dem er gyldig. Men jeg tenker ikke på det; jeg konsentrerer meg om selve arbeidet og gleder meg i hemmelighet til den ekstreme forandringen som garantert vil gjøre minst to liv vakrere. Ditt og mitt.